Intervju med Norsk Start Trondheims grunnlegger Thea Marie Thorkildsen

Publisert: 26.04.2018

Vi har spurt en av våre kjære grunnleggere om hun kan fortelle om hvordan det var å starte en frivillig studentforening.

Thea Marie Thorkildsen. Foto: privat

Thea Marie Thorkildsen er 27 år og kommer fra Tønsberg. Hun har en bachelor i psykologi, samt diverse årsstudium i spansk, historie og sosiologi. For tiden tar hun en master i statsvitenskap her i Trondheim.

Hva var motivasjonen for å starte Norsk Start?

«Motivasjonen kom av at Preben (organisasjonens andre grunnlegger) og jeg pratet om integreringstilbudet i Norge og debatten rundt. Vi snakket om at debatten ofte handlet om at enten politikerne gjorde nok, eller at de ankomne ikke gjorde nok for å integrere seg i samfunnet. Vi snakket om at vi som en del av lokalsamfunnet også måtte gjøre noe. Preben som selv hadde jobbet frivillig for Dialogsenteret i Trondheim kommune, merket at det var etterspørsel fra de nyankomne om å ha mer én-til-én-samtaler for å lære seg norsk, men at de syntes det var vanskelig å få til.  Vi bestemte oss for å prøve å starte en språkkafé som først og fremst skulle fokusere på én-til-én-samtaler framfor gruppesamtaler. Av tidligere hadde vi erfart at gruppesamtaler ofte førte til at de som allerede var gode i norsk dominerte samtalen, og det var vanskelig for de som ikke hadde kommet så langt i norskkurset å delta. Med én-til-én-samtale håpet vi å kunne senke terskelen for å delta i en samtale.

Hvordan gikk du frem for å starte opp organisasjonen?

Preben og jeg kontaktet først Trondheim kommune og enheten som kalles Dialogsenteret som virket positive til konseptet og sa at vi kunne bruke deres lokalet til opplegget vårt, så fremst vi sørget for en viss kvalitetssikring av opplegget. Deretter begynte vi rekruttere frivillige via stand og intervju for å sikre en god start med engasjerte folk. Mange virket interesserte, men fordi vi var ganske nye og ikke visste hvor etterspurt tilbudet kom til å være, var det bare 12 stykker som ble med oss videre etter intervjuprosessen. Vi klarte også å rekruttere 3 personer til styret. Neste oppgave var å rekruttere deltakere (flyktninger). Det var til sammen 10 som skrev seg på. Etter det arrangerte vi workshop for de frivillige og startet med første samtalemøte i starten av november 2014.

Hva var det vanskeligste med å starte opp?

Det vanskeligste var å blant annet få overbevist studenter om hvorfor Norsk Start var et nyttig prosjekt. Flere forvirret Norsk Start med NTNU Start og andre trodde vi prøvde å lage et Buddy-system for flyktninger ala det de har for internasjonale studenter. Andre så ikke helt vitsen med å opprette en ny språkkafé i Trondheim. En annen utfordring vi opplevde var at selv om vi hadde et godt oppmøte fra deltagerne de første to samtalemøtene, sluttet plutselig de fleste å møte opp etter samtalemøte nummer to. Vi fant ut at grunnen var fordi fleste av deltagerne hadde obligatorisk kveldskurs hos EVO de samme dagene som vi hadde samtalemøter.

Siste utfordringen var det å holde på frivillige. Når man starter opp en helt ny organisasjon uten tidligere meritter er det vanskelig å få frivillige til å ønske å fortsette. Dette tror jeg er spesielt vanskelig i Trondheim der det finnes mange alternativer for å delta frivillig. Heldigvis var dette noe som bedret seg underveis da vi hadde holdt på noen år, og begynt å få et godt rykte blant annet fra Trondheim kommune.

Hva ville du sagt til deg selv da, når du ser tilbake på det nå?

Jeg ville kanskje gitt et tips til meg selv om å høre med flere enheter av Trondheim kommune, før vi startet opp med samtalemøter.  Det hadde gjort at vi mye tidligere hadde klart å komme i gang. Hadde vi for eksempel kontaktet EVO (nå TROVO) først hadde vi funnet ut at vi måtte flyttet samtalemøtene til en annen dag, slik at møtene ikke krasjet med obligatorisk kurs. Da hadde vi også fått et mer stabilt oppmøte.

Hva sitter du igjen med? Hva lærte du?

Jeg sitter igjen med masse, men er vanskelig å plukke ut en spesiell ting. Jeg er glad for de opplevelsene jeg har fått, og synes jeg har vært heldig med å jobbe med gode kolleger og møte hyggelige deltagere.  Er det noe jeg har lært er at å bygge en organisasjon kommer ikke av seg selv, men man er avhengig av et godt samarbeid med andre, både frivillige, folk som tror på prosjektet vårt, slik Alf Rune og Thomas gjorde hos Dialogsenteret.  Man vil oppleve noen utfordringer underveis, men at ting vil gå bra så lenge man har et ønske om alltid lære av dem og tilpasse seg dem. Har også lært at å hjelpe til med integrering trenger ikke være vanskelig. Små ting kan gjøre hverdagen enklere for de som ønsker å komme inn i det norske samfunnet.

Hva er dine tanker om organisasjonen nå?

Jeg glad for å se hvordan organisasjonen har vokst gjennom årene. Vi startet med bare 10 frivillige og tre faste deltakere. I dag er vi nesten 100 frivillige og mange flere deltakere.  Det viser også hvor god jobb Norsk Start gjør det i dag. Jeg er imponert over hvordan organisasjonen har gått fra å være et tilbud for å lære norsk, til å nå også inkludere tilbud som mentorprogram, turer og workshops. Er glad for å se at organisasjonen lever i beste velgående etter at jeg sluttet, og er spent på hvordan organisasjonen kommer til å utvikle seg i fremtiden.

Kan du beskrive Norsk Start med tre ord?

Nyttig, super og inkluderende.